Hvordan legge til rette for beitedyr i hyttegrendene?

Hva kan du gjøre som hytteeier?

• Ha omtanke for dyra. Kan dyr potensielt sette seg fast, bli innesteng, skada eller vikle seg inn på hytta? Da er det etter dyrevelferdslovgivningen ditt ansvar å gjøre tiltak for å motvirke dette.
• Overhold båndtvangen. Vær oppmerksom på egne regler for båndtvang i Rindal. 
• Kjør forsiktig og lukk grinder du må åpne.
• Varsle beitebruker dersom du ser dyr som trenger tilsyn. Grunneier i hyttefeltet vet hvem som er dyreeier.
• Ikke gi beitedyra mat.
• Snakk med kommunen før du setter opp gjerde på hytta.
• Gi innspill om gjerdebestemmelser mm. når kommunen sender planer på høring. 

Gjerdebestemmelser i hyttefelt

Det er et generelt forbud i kommuneplanen mot å gjerde inn hyttetomter. Etter søknad kan et begrenset inntun tillates inngjerdet. For regulerte hyttefelter gjelder egne bestemmelser for det enkelte hyttefeltet. 

Her finner du kommuneplan og reguleringsplaner for for Rindal.  

Her gjengis eksempler på gjerdebestemmelser fra utvalgte reguleringsplaner: 

Søknad om tillatelse for å sette opp gjerde

For hyttetomter utenom regulerert område, og i områder hvor dette er bestemt i reguleringsplanen, må du søke kommunen om tillatelse før du setter opp gjerde. 

For å få tillatelse, må ikke gjerdet utgjøre en potensiell risiko for husdyr og vilt, gjerdet må ikke være til hinder for alminnelig ferdsel, og gjerdet må ellers være i tråd med bestemmelser i den enkelte reguleringsplanen. 

Strømtråd, med og uten strømtilkobling, godkjennes ikke.

Hvis gjerdet er tett og/eller høyt, kan det regnes som et søknadspliktig tiltak i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. 

Les mer om søknadsplikt i plan- og bygningsloven her. 

Hva kan du gjøre som beitebruker?

• Søk dialog med de ulike interessegruppene som bruker utmarka – grunneiere, reindrifta, hyttefolk, jegere, turfolk mfl. 
• Påpek gjerdebestemmelsene overfor hytteeiere som bryter bestemmelsene.
• Et beitemønster som fremmer godt beiteopptak, tilvekst og trivsel, kan være sammenfallende med at dyra oppholder seg i gode beiteområder litt unna veg og folk. Kan beitemønster påvirkes gjennom tilpasninger i drifta, som beitetrykk, tidspunkt for slipp og sank,  avl, tillegsfôring, gjeting eller gjerding?
• Hvis du får gode ideer til tiltak som kan fremme beitebruken i utmark, som informasjonstiltak eller sperregjerder, kan du snakke med kommunen om muligheter for tilskudd.
• Engasjer deg i kommunens planprosesser, og påvirk planbestemmelser mv. på et tidlig tidspunkt. 

Hva kan kommunen gjøre?

Kommunen ønsker å bidra til å legge til rette for beitenæringa, med informasjonsarbeid, forvaltning av tilskuddsordninger, næringsutvikling og planarbeid.

Lovene som regulerer beitebruk i utmark er i stor grad privatrettslig, det vil si at offentlige myndigheter ikke har noen rolle i å følge opp reglene. Kommunen har f.eks. ingen myndighet etter grannegjerdelova til å følge opp brudd på grunneiers plikt til å holde gjerde mellom jordbruksareal og utmark. 

Når det gjelder gjerder rundt hytter i regulerte hyttefelt, har kommunen myndighet til å føre tilsyn ut fra bestemmelser i kommuneplanen og reguleringsplaner. Kommunen ønsker å følge opp disse bestemmelsene bedre, med mer informasjon og tilsyn.

Hvorfor ta vare på beitedyra?

I Norge har vi mye skog og fjell, og relativt liten andel dyrka jord. Utmarksbeite er viktig ressursgrunnlag for matproduksjon og beredskap. Beitebruk har gitt oss viktige kultur- og naturverdier, inkludert vakre landskap som innbyr til hyttebygging og friluftsliv.

Høsting av fôr i utmark, gjennom beite og markaslått, har lange tradisjoner i Rindal. De senere åra har beitebruken vært i tilbakegang. For å holde gjengroinga i sjakk, og ta vare på beiteressurser, natur- og landskapsverdier må beitene holdes i hevd gjennom å brukes. Til det trenger vi flere gårdbrukere som vil satse på beite som næringsgrunnlag.

Med felles innsats kan vi gjøre beitesesongen til en suksess for folk og dyr, og bidra til at beitebruken, og dens gode ringvirkninger, videreføres i framtida.