Utforsking av beiter i Romundstadbygda og Tørsetlia

Har beitet mitt potensiale?

Potensiale i form av fôrverdi for tilvekst og ytelse, er noe alle gårdbrukerne har et forhold til. Potensiale for naturverdier og artsrikdom kan være mere uvant. Et viktig mål for dagen var å se gamle beiter med nytt blikk, nærmere bestemt med perspektivet til naturkartlegger og gårdbruker Steinar Vatne.

I Rindal er det stor interesse for å leie fulldyrka mark, men skrinne beiter er ikke like ettertrakta. Vi har potensiale for å bli bedre på å systematisere arbeidet med naturenger, med kartlegging, skjøtselsplaner og tilskudd. Derfor inviterer kommunen til markvandringer, gjennomført med tilskudd fra Statsforvalteren i Trøndelag.

Naturengene gir ikke størst avling, men en rekke andre fordeler. Steinar påpeker at naturenga kan sees på som en nesten gratis og evigvarende ressurs. Plantene er næringsrike og smakfulle for dyra. Artsrikdommen har verdi i seg selv og er dessuten givende å arbeide med.

Første stopp: Romundstadbygda

Etter en intro innendørs, starta markvandringa med nasen i grusen ved bautaen over John Neergaard. Her var det en flora som naturkartleggeren la merke til. Trolig er det restene av blomsterprakten i vegkanten av den gamle bygdavegen, fra tida den hadde en annen trasé. De spesielle artene kan finnes der du minst venter det, om du har blikk for dem.

Vi går opp i skråningen på Nergård, i beitet over bautaen. Her beiter sauene til Gunnar Nergård Løset, og kyrne til Lars Røen og Kristine Landsem, vekselvis gjennom sesongen. Steinar deler førsteinntrykket. Han legger merke til at graset er kortvokst og lite. Dette er et godt tegn. Etter en rask kikk har han funnet marikåpe, rødknapp, gjeldkarve, perikum, tepperot, blåklokke og aurikkelsveve. Dette tyder på gode forhold. Gode forhold for de sjeldne artene, er lite næringsrik jord og mangel på konkurranse fra større kulturgras. Einer finnes også i beitet. Dette indikerer skrinn jord, og det er et godt tegn i denne sammenhengen. 

Arild Mogstad har lang erfaring med skjøtsel av eng og slåttemark i Surnadal. Han anbefaler å skrive ned, og prøve å huske og repetere artene. Man må vite hva man ser etter for å legge merke til de unnselige plantene.   

Det er gode forhold for biologisk mangfold i den bratte skrenten i beitet på Nergård i Romundstadbygda. Rindal kommune

Når vi går litt videre er det mer næringskrevende planter, som løvetann og høymole. Dette tyder på næringsrik jord, og er ikke et like godt tegn.

Dommen for beitet blir at det stort sett har for næringsrik jord til å kunne betraktes som et område med spesielt interessant biologisk mangfold, men at det finnes mindre områder her med kvaliteter som kan utvikle seg.

Selv om beitet ikke får gullmedalje i mangfold, vurderer kommunen at det kvalifiserer for årlig tilskudd til tiltaket skjøtsel av biologisk verdifullt areal, gjennom regionalt miljøprogram. Dette forutsetter at beitetrykket opprettholdes og at det ikke gjødsles. Tiltaket har moderat sats per daa, og skal bidra til å ta vare på verdiene som finnes i ugjødsla beiter.

Eksempler på arter som indikerer gode forhold for artsmangfold: Harerug til høyre, øyentrøst nede til venstre og aurikkelsveve øverst. Rindal kommune

Gjødsel-uro

De en gang så vanlige naturengene har blitt sjeldne. Det er flere årsaker. Vi vet alle om et gjengrodd beite, og gjengroing er en av de store truslene. Det kan også være praktisk å bygge i det åpne kulturlandskapet.

En bekymring Steinar har framover, er at det kan bli behov for å gjødsle beiter som ikke har fått tilført næring på lenge. I årene framover blir det strengere begrensninger i gjødselbrukforskriften for mengde gjødsel som kan spres per dekar, og da må mange se seg rundt etter mer spredeareal. Gjødsel gir et for næringsrikt miljø for de sjeldne artene.

Verdifulle naturenger har gjerne skrinn jord, og lav avlingsrespons på tilført gjødsel. En klar oppfordring fra hensyn til både agronomi og natur, er å unngå gjødsling av de skrinne naturengene.

Slik slipper du rydding av kvist

Dette bør være en overskrift som fanger oppmerksomheten til de fleste. God trening, ja, men vi er vel enige om at kvistrydding er litt drygt arbeid?

Steinar Vatne har både utdanning og praktisk erfaring med skjøtsel av beiter. I tillegg til å ha egen naturkartlegger-bedrift, driver han gård med melkegeiter i Rennebu. Dette er ett av gårdsbruka som samarbeider om drift av Grindal Ysteri og to setre i flotte Jøldalen.

Kjeglevokssoppen i Tørsetlia

Er det noe vits å ha beitevandring så send på høsten, kan du spørre. Ja, er svaret, for det er jo nå det er sesong for å finne sopp.

Beitemarksoppene i naturenger er en viktig del av det sjeldne artsmangfoldet vi må ta vare på.

Dessverre har det vært svært tørt i perioder denne sesongen, og dette går utover soppen. Men i Tørsetlia, var vi heldige. Her fant vi en kjeglevokssopp.

Kjeglevokssoppen er voksaktig og blir svart når den klemmes på. Det en vanlig beitemarkssopp, men får nå fornyet interesse i fagmiljøene. Tidligere trodde man dette var én art, men det har vist seg å være et spennende kompleks av vertfall 10 ulike arter.

Tørsetlia Rindal kommune

Kjeglevokssoppen i Tørsetlia Rindal kommune

Øverst i Tørsetlia ser Steinar potensiale. Her burde det gjøres mer systematisk kartlegging av sopp. På kort tid har Steinar lokalisert markjordbær, aurikkelsveve og legeveronika. Ved første øyekast kan det dreie seg om natureng med middels verdi.

Nedover i Tørsetlia er det beitepussa. Dette gir åpent kulturlandskap og godt beite, men for de sjeldne artene kan beitepussing år etter år være mindre heldig. Daudgraset legger seg som et teppe, og har også en viss gjødslingseffekt. Aller helst skal avlinga fjernes. Det ideelle er slått med fjerning av avlinga, i tillegg til beite vår og høst. Fra gammelt av ble naturengene gjerne både slått og beita. Det tydelige skille mellom beitemark og slåtteng i dagens forvaltningsystemer er litt kunstig.

En god test av potensialet til et område, er å drive ei stripe etter «idealmetoden» noen år, med slått og høsting av avlinga. Da vil artsmangfoldet fort vise seg.

Hvordan får jeg kartlagt beitet mitt?

Hvis du er nysgjerrig på naturmangfoldet i naturenga di, kan du få tilskudd til kartlegging og skjøtselsplanlegging. Du søker tilskudd på forhånd, gjennom ordningen spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). I søknaden må du gi et kostnadsanslag. Snakk gjerne med aktuell naturkartlegger for å få hjelp med kostnadsanslaget. Du kan søke alene, eller sammen med andre gårdbrukere/grunneiere.

Steinar oppfordrer kommunen til å søke midler og administrere et større kartleggingsprosjekt for naturenger i kommunen, så slipper man å ordne med tilskuddsøknader i enkeltsaker. Kommunen vurderer gjerne et slik initiativ, om det er interesse for det blant gårdbrukerne. Kartlegging av innmark skal selvsagt skje etter ønske fra grunneier.

På tampen av dagen begynner flere deltagere å legge planer for kartlegging. Vi gleder oss til å følge prosjektene.