Rapport fra markvandring i slåttenga på Lunberg

Markvandring på Lunberg i Rørdalen Rindal kommune

Hvor mange er det plass til i 6x3m-teltet?

Svaret fikk vi denne kvelden, vertfall om man skal sitte noenlunde komfortabelt på klappstol. 24 deltagere trosset regnvær og stengt veg. Mange av de frammøtte minnes å sitte minst like trangt i stua på Lunberg. Grendas første TV var nemlig installert her.

Huset på Lunberg ble revet etter en brann. Vi satte opp telt på den gamle tomta for kvelden.

100-årsjubileum for bureisinga

Litt lenger inn i dalen finner vi Åsmo, som er den første gården i bureisingsfeltet i Rørdalen. Oppdyrkinga av seterdalen starta så smått i 1926. Jon Brønstad ga oss fortellinga om bureisinga i kortversjon.

Jon Brønstad gir oss kortversjonen av historien til Rørdalsfeltet. Rindal kommune

I Rørdalen går berget i bølger, og mellom bergknausene er det myrjord. Vi kan se for oss slitet med å dyrke opp dalen og grøfte 8 000 meter med håndmakt. Det ble etablert 18 bruk i bureisingsfeltet, som samlet utgjorde 4 300 daa. Landbruksselskapet bidro med finansiering og redskap til redskapslag. At det fantes et «trøskarlag» i Rørdalen vitner om en annen definisjon av kornjord enn det som er rådende i dag.

Selv om det var arbeidsom jord å drive, var den verdifull for folket her, og det var bra vokster. Variasjonen i landskapet, fra grunn jord til dyp myrjord, gjorde at det alltid vokste bra et sted, både når det var tørt og når det var bløtt. Jorda ble satt såpass stor pris på, at når man pløyde et bratt stykke fra toppen, ble overskuddsjorda i bunn («ør-fårra»), båret opp i bøtter.

Historielaget vil markere jubileet til bureisingsfeltet, og planlegger kulturvandringer i 2027 og 2028. Vi gleder oss til mer Rørdalshistorie.

Skjøtsel etter planen

Solfrid Langmo i Biofokus har laga skjøtselsplan og besøkt Lunberg og Åsmo to ganger tidligere, for ti og fem år sida. Solfrid ser resultater av godt arbeid over lang tid: «Dette er folk som følger planen til punkt og prikke.  Jeg ser stor forandring. Det er mye mer blomster, og en annen blomsterflora. Det er utrolig stas.».

Nanna Karin forteller at tilskuddet de får fra statsforvalteren hvert år er helt nødvendig, og at det gjerne skulle vært større. Det er sønnen Geir som slår med tohjulstraktoren. Vanlig traktor må ikke ut på enga. Slåtten gjennomføres sent på sommeren, for at urtene skal ha tid til å frø seg. Avlinga må rakes og fjernes.

I fem år har deler av enga blitt slått to ganger, for å få bukt med hundegras som er i ferd med å etablere seg.

I Åsmo var det mer gjenvokst enn på Lunberg, og her har det vært mye jobb med å få rydda lauvskog. Ringbarking er et tidkrevende men godt grep mot lauvskogen.

Like sikkert som at det blir slått hvert år, må også slåmaskina på årlig service.

Tilskuddsbeløpet kan se stort ut på papiret, men det er bruk for hver krone, sier Nanna Karin. «Dette er mye jobb!».

Nanna Karin og Edgar søker statsforvalteren om tilskudd i januar hvert år. De skriver timer og rapporterer til statsforvalteren for å få tilskuddet utbetalt.

Edgar Dromnes og Nanna Karin Aune Dromnes fra venstre. Rindal kommune

Eng-orakelet

Solfrid Langmo er fra Aure, men holder nå til på et melkebruk i Indre Fosen. Hun tar på seg kartleggingsoppdrag i hele Trøndelag, og har dette som fulltidsjobb. Varebil med madrass i varerommet vitner om lang erfaring og rutine med kartlegging i distriktet. Hun besøker Rindal etter noen dager på reisefot, og kartleggingsoppdrag bl.a. i Røyrvik og på Løkken.  

Solfrid bøyer seg helt ned mot bakken og plukker opp ørsmå blader. Hun sier det er prestekrage og blåklokke. Prestekrage og blåklokke er flerårige blomster. Det første året er plantene små som dette. «Det er klart at disse små planetene ikke har sjans i konkurranse med høye kulturgras. Bladene er avhengig av at lyset kommer helt ned til bakken.»

Solfrid Langmo viser fram prestekrage og blåklokke. Rindal kommune

I Lunberg står prestekragene tett. De vil snart blomstre, og enga blir drivkvit.

Gjennom historien har tøffe levekår for folk bestemt vilkåra også for husdyr og planter. Folk gikk langt for at kyrne skulle berge over vinteren. Når høyet tok slutt ble det fôra med bark, og til sist med halmen i senga. Det viktigste før var nok fôr, ikke protein- og energiinnhold. Sen slått, av gras med mye strå, gir størst mengde fôr.

Enga som ble danna med denne typen drift, med sparsom gjødsling og ingen kunstgjødsel, finner vi igjen i naturtypen slåttemark. Det aller meste av enga i dag, er enten drevet mer intensivt med gjødsling og pløying, eller den er gjengrodd. Slåttemark er derfor på rødlista for naturtyper. Slåttemark har i tillegg ekstra vern i naturmangfoldloven, som såkalt utvalgt naturtype.

Oppdagelser i enga

Solfrid anslår at vi i enga på Lunberg kan finne 50-60 arter. Alle har hver sin overlevelsesstrategi i konkurransen om lys og næring. Vi fikk høre fortellingen om noen av artene.

Gulaks er graset det er mest av i slåttenga. Gulaks dufter av kumarin. Det er kumarin som gir høyet fra slik gammel kulturmark ei karakteristisk lukt. 

Enga på Lunberg. Gulaks er graset det er mest av. Rindal kommune

Småengkall er det mer akademiske navnet på «penggras», som flere av de frammøtte hadde et forhold til fra barndommen. Dette graset egner seg visst særlig godt som valutta i lek, på grunn av formen på frøene som ble brukt som penger. Småengkall er en såkalt halvparasitt. Den har ei svært kort rot, og lever av å snylte på røttene til andre planter.

Orkideer er ekstra stas å støte på som biolog, og i slåttenga på Lunberg er det en god del orkideer. På markvandringa fant vi nattfiol. Sett bort fra arten svartkurle, står orkideene opp ned. Ingen vet hvorfor orkideene oppfører seg sånn.

Nattfiol. Rindal kommune

Bråtestarr er en starr-art, som har maurspredning. Den bøyer seg for mauren og frister med en sukkerkule, som maurene får tak i når de tar med seg frøene tilbake til tua si.

Bråtestarr. Rindal kommune

Bråtestarr. Solfrid Helene Lien Langmo

Stort potensiale i Rindal

Solfrid har undersøkt flybilder og mener det er stort potensiale for å finne og kartlegge mer verdifull gammel kulturmark i Rindal.

Hvis du har et område i tankene, som kan ha interessant naturmangfold, kan du snakke med kommunen eller statsforvalteren om muligheter for tilskudd for å utforske og ta vare på naturverdiene. I tillegg til statsforvalternes ordning, kan det være muligheter for tilskudd til kartlegging og skjøtsel gjennom ordningene Regionale miljøtilskudd (RMP) og spesielle miljøtilskudd i jordbruket (SMIL), som landbrukskontoret forvalter. Hvilke ordninger som er aktuelle avhenger bl.a. om det er vanlig jordbruksdrift på eiendommen (vilkår for produksjonstilskudd). Aktuelle ordninger kan vurderes nærmere for det enkelte området.  

Kulturmarka i Rindal – går det «åt skogen»?

Kulturmarka i Rindal har viktige fôrressurser og naturverdier. I prosjektet Kulturmarka i Rindal – går det «åt skogen»?, inviterer Rindal kommune til to markvandringer i 2025, finansiert med tilskudd fra Statsforvalteren i Trøndelag. Først ut er slåttemarka. Til høsten står beitemarka for tur.

Engfiol. Rindal kommune