Fremmede skadelige plantearter

Lupin, kjempespringfrø, skogskjegg, slirekne – og flere andre svartelistede planter sprer seg i høyt tempo i kommunen. De hører ikke naturlig til her og er en trussel for andre planter og dyr. Det er derfor viktig å bekjempe dem der det er mulig og begrense spredning.

Forskrift om fremmede organismer går det fram at den som er ansvarlig for flytting av masser og andre aktiviteter som kan spre disse artene, kan bli økonomisk ansvarlig for å rydde opp igjen.

Hagelupin (Store norske leksikon)
50–120 cm høy med koblede blad med 10–15 småblad. Blomstene kan være blå, fiolette, hvite eller røde og sitter i en lang klase. Plantene tåler slått og det er nødvendig å slå disse plantene flere ganger, da lupinen kan produsere nye blomster tre uker etter at den er kappa ned. En lupinplante lever i 3.5 år, sies det. Det er derfor viktig at slått foregår over flere år.

Skogskjegg (Store norske leksikon)
En flerårig urt i rosefamilien som er en populær, men også en svært ekspansiv fremmed art i Norge. Planten blir 1-2 meter høy, har store blomsterstander med gulhvite hannblomster eller hvite hunnblomster. 
Skogskjegg og slirekneartene må sprøytes eller graves opp. Graving byr fort på utfordringer spesielt når det gjelder slirekne da denne har enormt lange røtter. Hver liten del av rot eller stengel kan bidra til en ny plante, så her er det viktig å ikke komme borti med kantklipper! Det som har vist seg effektivt her er nedkapping og så sprøyting av gjenveksten. Dette må gjentas over flere sesonger.

Kjempespringfrø (store norske leksikon)
70-200 cm høy plante med vakre rosa blomster. Arten kan fortrenge andre planter fullstendig der den etablerer seg. Hver plante kan produsere opptil 4000 frø. Når frøene blir modne vil frøkapselen ved berøring åpne seg og kaste førene opptil 4-6 meter. Planter med grunt rotsystem som i mindre bestander er lette å luke.

Hagelupin - Klikk for stort bildeHagelupin ChatGPT